"Seriously girls, clean this place up"

OK. Dette har vært en begivenhetsrik kveld! Det vi trodde skulle bli en rolig og hyggelig kveld med kortspill og fruktspising, viste seg å bli en dramatisk og fryktinngytende hendelse. Mens vi sitter og koser oss, titter Julie ut av vinduet og observerer noe rødt og gult flagrende i vinden. "Jeg tror naboene brenner bål på takterassen" sier hun, mens de andre fortsetter å nynne til Kurt Nilsen. Etter hvert blir Helene nysgjerrig og tar seg turen bort til vinduet der hun ser noe mer enn bare et bål. "Herregud, det brenner jo!" roper hun, og de andre hopper opp for å se. Lyset slukkes så vi kan se bedre - hverken Tina eller Ingrid har linser på! Vi konstanterer fort at det er mer enn bare et lite bål som brenner, og Ingrid er rask til å finne frem mobilen, men ringe 911, det tør hun ikke. Hun kaster skremt mobilen til Janicke, som fryktfull hiver den videre til den språkkyndige Julie som tar på seg den viktige oppgaven! Mens Tina og Helene står som fryst ved vinduet ringer Julie de tre modige sifrene. Fra sentralbord til brannavdeling forteller Julie detaljert hva hun ser.

Brannvesenet er ikke treg på foten. Etter bare noen minutter blir vi ringt opp igjen og Julie, pliktoppfyllende som hun er, tar telefonen og forklarer igjen hva hun ser. "We´re still investigating" sier brannmannen og vi venter spent ved vinduet. Etter et par minutter ser vi skygger som vi mener ligner på brannmennhjelmer. Det er ingen tvil, brannmennene har funnet fram. Vi puster lettet ut og håper at kvelden er over for denne gang...

DER TOK VI FEIL! Plutselig banker det kraftig på døren til rom 914. Tina løper bort og drar opp døra, men skvetten som hun er gjemmer hun seg bak, og Helene står plutselig foran en stor brannmann. Hun flytter seg slik at brannmannen kan bestige rommet og han beveger seg med lange, raske skritt mot vinduet. Hakk i hel kommer Markleresepsjonisten trippende og er passe nervøs fordi hun trodde det brant på rom 914! (Vi er da ikke så uforsiktige!!!) Vi ser på brannmannen med æresfrykt mens han rapporterer til sine kolleger opp på taket at de er på riktig sted. Etter å ha formidlet informasjonen gjennom en fancy walkie-talkie avslutter han med; "Seriously girls, you´ve got to clean this place up!" Så det ordnet seg til slutt, og selvom vi var flinke og ansvarsfulle var det alltids åpent for litt kritikk av rommet. Det er visst alltid noe galt med rom 914.

Så, det vi trodde skulle bli en fin og koselig kveld, ble en spenningsfull og lattermild begivenhet. Det var tross alt litt pinlig!

Karo, du skulle vært her! :)